And so we begin

Det er januar. 2025.

Det er allerede 10 år siden denne bloggen så sin spede begynnelse – om vi i det hele tatt kan kalle det en begynnelse. Et navn, en idé, en tanke, en drøm.

Etter 10 år er det på tide å ta fatt igjen, så her er vi. “And I’m here for it”, som amerikanerne sier. For jeg har jo så mye å dele! Så mange bloggideer som konstant kverner rundt i hodet mitt, klare til å ta steget ut i eteren, ut på bloggen og frem i verden.

Men aller først: en unnskyldning, på forskudd. For det jeg trodde skulle bli en enkel affære (blogge, kan det være så vanskelig?) viser seg å ikke være like rett frem som jeg trodde. For nå, 10 år senere, må man lære seg WordPress og man må øve seg på å skrive for et medium man ikke er vant med, og ja… det er en læringskurve her, som jeg glatt hadde oversett. Men det er nettopp en av grunnene til at jeg blogger: jeg vil lære noe nytt. Og så vil jeg skrive for å skrive, og jeg vil formidle opplevelser. Så enkelt. Så vanskelig.

Blir du med meg på reisen? Jeg håper det.

Watch this space!

Welcome, members of the Internet!

Franskmenn har et fantastisk ord for å beskrive en person som bruker Internett: un internaute.

Jeg ser for meg en astronaut som virrer rundt, frem og tilbake, opp og ned i eteren.

Jeg ser for meg dette Internettet, uavsondret, ubegrenset, ubegrensende, ustoppelig.

Og jeg ser for meg internautene som befolker nettet, som leter rundt, googler, skriver, poster, deler, laster opp og laster ned. Plutselig oppdager de små perler, som er verdt å dele, og kanskje verdt å huske. Som denne Facebook-posten fra Humans of New York:

“I’ve got a couple friends who are members of the internet. They are complete fiends on that thing. Personally, I have no interest.”

Photo: http://www.humansofnewyork.com

Jeg vil også være medlem av Internett. I’m a total fiend on that thing.